annonse

Blogginnlegg kun på norsk.

(Pss! I det här blogginlägget har jag valt att enbart skriva på norska då jag tipsar om en bok som endast finns på norska tyvärr)

Navnet på boken er «ALENE NAKEN». Det er ikke det beste jeg har lest og det er ikke det verste heller, den er helt ok tenkte jeg først. Men nå når jeg tenker etter så er den veldig bra, jeg synes at den er veldig fin, I think that I kinda love it? Det er en bok som handler om helt normale liv, det skjer ikke noe ekstra egentlig, det handler om små vanlige og litt uvanlige liv (pasienters historier) som er hyggelige å lese om men det er ikke nok jeg hadde døyt uten.

Og noe ganger kjente jeg «dette må være en av de mest innsiktsfulle bøkene jeg enn noensinne lest» fordi jeg gråt, jeg lo, jeg blev sint og noen ganger følte jeg meg veldig ensom. Det er en slags selvhjelpsbok. Forfattaren Tormod Huseby er jo en psykiater så han vet hva han snakker om og det virket veldig hjelpsomt. Haha jeg hadde ønsket at jeg var en av pasientene hans, ønsket å snakke med ham i timevis om barndomen min som jeg elsket så mye og alt jeg føler nå i voksen alder. Angst og livssmerte. Jeg har også så lett for å ta innover meg andres problemer og gjøre dem til mine egne fordi jeg er særlig sensitiv. Anyways, jeg anbefaler alle dere norske jenter og lese den, den lærer en én ting eller to om livet, om kjærlighet, om oppvekst, om barndom, om hvordan du er med venninnene dine og familien din, og hvordan du er til deg selv… jeg hadde ønsket at boken også var tilgjengelig på svensk, men dessverre finnes boken kun på norsk. Er det noen som har lest den?

3,5 av 5